Bak isvind og frosstrøyk i dvelende skumring,
i galger av ondskap og vrede.
Mot østvendt vegg i evig slumring,
ingen hjelp i bønn og bede.
Senget til skue i sakte tortur
mot iskald og frossen, vinterhvit mur.
Løkken krever det siste nikk,
i vinduet hatsk og åresprengt blikk.
Rimet i håret til nyhengte ofre
blinker som sølv under gulhvite måner
