Da Den Kristne Satte Livet Til Testo

Min sjel den glݸdet
Og mitt sinn det lengtet
Etter ݥ fݥ fatt i en kristen faen
I det kalde mݸrket jeg ventet med vinden

Det ulte som besatt av fanden

Jeg ventet
Ý❦h, som jeg ventet
Tiden virket som evig
Men endelig fikk jeg ݸye pݥ stakkar'n
Jeg hevet min knyttede neve
Og skrek

Svake kristne!
Dݸ i natt!
Jeg skal flerre din sjel i to!
Du skal fݸle makten jeg har fݥtt av mݸrket!
Din tid er omme!
Ogsݥ din tro!

...ogsݥ din tro...!
Be om nݥde du stakkars faen
Og min latter skal atter runge
Hݸyt i nattens kulde
Der frosten fryser din siste
TÝ¥re...

Svake kristne!
Du dݸde i natt!
Med et kraftig hugg tok jeg din skalle!
En blodig slakt som til syvende og sist
hvis stemmer(vil)for alltid i Dݸdsriket gjalle!