Teddybjørnens Vise Testo

Bjݸrn Eidsvݥg - Teddybjݸrnens vise

Jeg er en gammel teddybjݸrn
sݥ snill som bare det
og hver gang jeg skal brumme litt
begynner jeg ݥ le
Det har jeg lݦrt av Marian
d'er hun som eier meg
og ingne kan vel tݸyse slik
som Marian og jeg

NÝ¥r Marian har lagt meg
og jeg vet at det er kveld
sݥ brummer jeg ei vise
jeg har diktet om meg selv
og visa kan jeg synge
pݥ en gammal melodi
fra den gang jeg var storgevinst

Det var et veldig tivoli
med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel
hver gang karusellen gikk
jeg tenkte jeg vil hݥpe
den som vinner meg i kveld
har penger nok t'Ý¥ ta meg med
og kjݸre karusell

SÝ¥ kom ei lita jente bort
og det var Marian
med fullt av blanke penger
i ei brun og lita hand
hun kjݸpte mange lodder
og jeg tenkte: nei, ݥ nei
sݥ moro det skal bli
ݥ kjݸre karusell med deg

Men plutselig kvakk jeg i
for vet du hva hun sa

nݥ har jeg ingen penger mer
men jeg er like glad
jeg brummet da jeg hݸrte det
og tenkte: isj av meg
da vil jeg heller vinnes
av en rikere enn deg

For mange kjݸpte lodd pݥ meg
til slutt en gammel mann
og aldri har jeg sett
sݥ mange penger som hos han
men enda var'n sparsom
og jeg tenkte: for et hell
har sparer slik at han og jeg
skal kjݸre karusell

Og da jeg skulle trekkes
vet du hvem som vant meg da
jo det var han med pengene
og spݸr om jeg var glad
nݥ fݥr jeg kjݸre karusell
men vet du hva jeg fikk
et grݥpapir rundt magen
fݸr han tok meg med og gikk

Jeg ble'kke pakket opp engang
han la meg pݥ et kott
og jeg som trodde rike bamser
hadde det sݥ godt
da hadde det vݦrt bedre
Ý¥ bli vunnet av en venn
som ikke eide penger
men som elsket en igjen

Slik lݥ jeg lange tier
men en dag tok han meg ned
og la meg i bilen sin
og kjݸrte til et sted
ja, det er nesten underlig
at sݥntno' hende kan
for den som pakket op meg
det var lille Marian

Og han var hennes bestefar
og tok henne pݥ fang
nݥ skal du fݥ en teddybjݸrn
i fݸdselsdagspresang
og Marian var ellevill
hun danset og hun sang
og jeg fikk snurret rundt og rundt
for aller fݸrste gang

Og siden har jeg snurra
nesten mer enn jeg vil
for Marian er ikke den
som lar meg ligge still
og slݸyfa mi har tassen spist
og hݥra skreller a'
men det gjݸr ingen verdens ting
jeg brummer og er gla

For hvis jeg mister stݸrre ting
som hue eller ben
tar Marian en hyssingstump
og syr dem op igjen
og det er mye bedre
enn ݥ legges vekk et sted
med silkebݥnd om halsen sin
og aldri vݦre med